De 3 vanligste årsakene til sykdom i nedre urinveier hos katt er urinplugg, urinstein og betennelse i urinblæren. Uansett årsak kan symptomene være de samme, med endret urinerings- og adferdsmønster. Endret urinineringsmønster vil kunne være alt fra at katten viser smerter ved urinering, har problemer med å få tisset, gjør fra seg utenfor kassen, tisser små mengder ofte, mjauer når den tisser eller katten kan ha blod i urinen. Annen adferd som er vanlig å se er at katten vasker seg mer intenst på magen og rundt tissen. Denne vaskingen mener man skyldes irritasjon i blæreveggen og urinrøret. Alle katter med endret urinmønster og adferd som beskrevet over bør inn til dyrlege for undersøkelse.

Hvis katten har urinplugger som hindrer at urinen får komme ut vil katten etter hvert bli svært påkjent og den vil være øm i buken. Har katten urinstopp haster det å få hjelp.

Venter eier for lenge med å oppsøke dyrlege vil det kunne bli vanskelig å åpne urinpassasjen. Fjerning av urinplugger ikke alltid like lett. Jo lengre en urinpropp sitter, jo mer partikler vil legge seg der og urinproppen setter seg mer og mer fast. Katter med urinstopp er svært syke og prognosen er avventende. Tar man med katten til dyrlegen vil dyrlegen raskt finne ut av om katten har stor urinblære eller om den er tom. Er urinblæren tom har man bedre tid på å hjelpe katten. Hos disse kattene finner man oftest en liten sammentrukket urinblære med fortykket blærevegg.

Den vanligste årsak til sykdom i urinveiene hos katt er blærekatarr uten kjent årsak, på fagspråket kalt felin idiopatisk cystitt, forkortet FIC. Hos katter med FIC har man en betennelsesreaksjon i blæreveggen uten at det er bakterier som er årsaken. Når alle andre sykdommer som kan forårsake sykdom i nedre urinveier er utelukket og man ikke har funn av bakterier i urinen, da sitter vi igjen med at vi har felin idiopatisk cystitt. For å utelukke andre årsaker får katten en grundig helsesjekk, man sjekker om det er greit for katten å tisse, det blir foretatt en urinundersøkelse og i tillegg bør røntgenundersøkelser og/eller ultralydundersøkelse utføres for å lete etter steiner. I dag anvendes mest ultralydundersøkelser da man med ultralyd vil kunne få en god vurdering av både øvre (nyrene) og nedre urinveier.

Man har ingen klar årsak til FIC, men man mener at det kan være relatert til stress, irritasjon eller unormaliteter i blærens nervesystem. Kattens personlighet har betydning for hvordan katten klarer å tilpasse seg det miljø den lever i. Kjente stressfaktorer i kattens daglige liv kan være den ikke liker nabokatten, brå endringer i ernæring, miljø eller vær, store folkemengder, eiers stress eller nye dyr eller familiemedlemmer hjemme. Annen sykdom vil også kunne gi stress.

Siden det er uklart hva som forårsaker FIC, finnes det heller ingen god behandling. Før man prøver noen behandling må man være sikker på å ha utelukket annen sykdom. Man bør ta hensyn til diett og forebygge mot de krystaller eller steiner man måtte finne. Man må behandle infeksjoner der de oppstår, og monitorere fortløpende. Man bør finne ut om det er miljømessige faktorer som kan gjøre katten stresset. Kattens mulighet til å ha et naturlig levesett som å kvesse klør, klatre og generelt ha en normal aktivitet har betydning for forebygging av stress.

Katter som har FIC har som regel denne sykdommen livet ut. Symptomene kan ofte plutselig forsvinne av seg selv innen 3-7 dager. Når de får tilbakefall er variabelt og uforutsigbart. Av den grunn er det viktig å prøve å forebygge tilbakefall ved å fjerne flest mulig stressfaktorer i kattens liv.

Innendørskatter ser ut til å være noe mer disponert for å få FIC noe som kan skyldes blant annet at de ikke får dekt sitt behov for normal aktivitet eller at det kan være andre stressfaktorer i miljøet som gjør det slik.

Man har sett at fedme er en disponerende faktor og derfor bør man forsøke å holde katten slank. Er katten overvektig er økt fysisk aktivitet den beste måten å få redusert vekten på.

Økt inntak av vann kan hjelpe til å forhindre tilbakefall av FIC som et resultat av at urinen blir mer fortynnet. Sammen med eier bør man prøve å finne hva som er optimalt drikkemønster for denne katten og tilpasse det. Noen katter liker å drikke rett fra springen, noen vil bare drikke hvis vannet er ferskt og andre er veldig nøye på at vannskålene er rene. Man anbefaler daglig rengjøring av vannskål samtidig som man skifter vannet.

Det er viktig at både vann, matskål og spesielt tissekassa står plassert i et område hvor katten føler seg trygg, for å unngå dette som stressfaktor. Plassering av tissekasse er viktig, men husk også at mange katter er veldig nøye med at kattekassen er jevnlig rengjort for at de skal bruke den.

Naturlig spisemønster hos en katt er at de spiser små mengder mat tilfeldig når de finner det. En katt kan spise 20 måltider gjennom døgnet. Tilgang til mat når de selv vil fremfor å få mat porsjonert er anbefalt. Blir ikke mat gitt til riktig tid kan det være stressende. Hos generelt nervøse katter kan det være en ide og forsøke å gi et fôr som er tilsatt stoffer som kan virke beroligende.

Ta kontakt med oss for råd om forebyggende og medisinsk behandling.